Kragerø Open 2016 (Johnsen, Kveseth, Pettersen, Møkkelgjerd, Hellgren, Nordhei)
SKRU PÅ HD! Finaledekning av Kragerø Open 2016. Lørdag 9. juli 2016 ble Kragerø Open avholdt. To innledende runder ble spilt på Studsdalen Frisbeegolfbane og Berg Museum før det hele skulle avgjøres i en spektakulær finale på 9 hull inne i Krgerø Sentrum. Turneringen ble arrangert i forbindelse med 350 års jubileet til Kragerø by, perlen blant kystbyene.
Filmen er produsert av og med Jeinekameratene.
Edvard Munch utstilling i Kragerø, 2009
For 100 år siden gikk Edvard Munch i land i Kragerø. Han oppholdt seg i byen i en periode på seks år og skapte noen av hans mest sentrale verker her. I forbindelse med Munch-jubileet 2009 har «Berg Kragerø Museum» skapt en utstilling som handler om Munchs liv og virke i kystbyen.
Hvordan bodde eidsvollsmennene?
Smakebit fra omvisningen Hvordan bodde eidsvollsmennene på Eidsvoll bygdetun.
Bjørnstjerne Bjørnson og Edvard Munch i heftig avisdebatt
I 1891 fikk Edvard Munch Statens kunstnerstipend for tredje år på rad. Dette fikk Bjørnstjerne Bjørnson til å skrive et krasst innlegg i Dagbladet der han satte spørsmålstegn ved stipendordningen generelt og årets tildeling til Munch spesielt. Munchs svarinnlegg et par uker senere oser av ironi og sarkasme.
Bjørnson var en utrettelig stemme i den norske og europeiske offentligheten i et par mannsaldre. Med en imponerende energi og arbeidskapasitet engasjerte han seg særlig mot alt han så av urettferdighet i samfunnet. Sent i 1891 reagerte Bjørnsons rettferdighetssans på de statlige stipendtildelingene, og han skrev et debattinnlegg i Dagbladet 16. desember. Bjørnson tar i innlegget også for seg musikerstipendet og dikterstipendet, men det er tildelinga av kunstnerstipendiet til Munch som er utgangspunktet (hele innlegget til Bjørnson er gjengitt under).
Munch selv oppholdt seg i Nice -- på Statens stipendmidler -- og lykkelig uvitende om debatten i hovedstadspressen. Først på nyåret 1892 sto hans sarkastiske svar til Bjørnson på trykk (Dagbladet 04.01.1892).
I mellomtiden tok Frits Thaulow Munch i forsvar. Dagen etter Bjørnsons innlegg har han et lengre svar i samme avis: «Din Protest mot Munchs Stipendium er fremkommet paa Grund af Ubekjendtskap med de faktiske Forhold og paa Grund af Ikkeforstaaelse af hans Kunst.» I en lett overbærende tone avfeier han deretter at Munch er syk og forsøker å overbevise Bjørnson om Munchs kunstneriske begavelse «som ubestridelig gir ham den første Plads blandt de Unge» (Dagbladet 17.12.1891). Bjørnson hadde forresten ikke kritisert Munchs kunst med et eneste ord i sitt innlegg. Når han så svarer Thaulow noen dager senere, beklager han at han har påstått at Munch er syk, men fastholder resten av kritikken sin: «Statens Stipendium kan ikke fæstes ved en og samme Mand uden til Skade for andre» (Dagbladet 22.12.1891).
Det er verdt å merke seg at Bjørnsons kritikk ikke ser ut til å ha gått særlig inn på Munch -- og Munch var ellers en mann som kunne legge folk for hat i årtier om de tråkket ham på tærne. «Som Taler har Bjørnson gjort Intryk på mig -- ikke så meget som Digter --» skrev Munch rundt 1907--08 (No MM N 2523). Det er også som taler Munch valgte å framstille Bjørnson da han malte ham i 1909: Overdimensjonert og rak i kroppen står Bjørnson hevet over folkemengden -- som den åndshøvdingen han var.